Et liv i slummen

Et liv i slummen

med cerebral parese

med cerebral parese

Se for deg at hver dag er helt lik. Du våkner, men står aldri opp. Etter tolv timer uten aktivitet avslutter du enda en dag på nøyaktig den samme plassen som du våknet. Forestill deg hvordan det er å ha en slik hverdag i 18 år.

Dessverre et dette en sann historie. Den handler om en gutt som ble funnet i et lite skur, liggende i sin egen avføring. Han var sviktet av sin egen familie, utelatt av lokalsamfunnet og fratatt retten til et verdig liv.

I 18 år var han fengslet i sin egen kropp – så ble han ble funnet av Aksjon Ingen Utelatt.

En fattig gutt med ceberal parese blir funnet i slummen.
Her blir 18-åringen med ceberal parese funnet i slummen.

Hvorfor er det slik?

Siden gutten ble født med cerebral parese, ble han utelatt. Barn som blir født med funksjonsnedsettelser i Uganda blir stigmatisert.

Fordommer og overtro gjør at de blir sett på som et «dårlig tegn» av store deler av samfunnet i Uganda. Dette gjør at familiene føler på skam, og at familiene risikerer å bli utstøtt. Dette fører til at de gjemmer barna sine bort, og i de verste tilfellene dreper dem.

Slik som denne gutten som har levd hele sitt liv i et skur.

Én av ti lever med en funksjonsnedsettelse i Uganda.

Rune Edvardsen er leder for Aksjon Ingen Utelatt som er en kampanje som skal rette søkelyset mot et stort samfunnsproblem i Uganda, men også forbedre levekårene til barn med funksjonsnedsettelser. Edvardsen var med og hentet ut gutten som lå i skuret i en slum utenfor Entebbe. Gutten er nå én av flere barn som har fått et nytt og verdig liv fylt av lek, utfordringer og mestring.

– I tiden fremover skal mange barn med funksjonsnedsettelser og deres familier få hjelp. Vi gjør også et strategisk viktig arbeid med å skape en reell forandring i samfunnet. Dette arbeidet krever tid, innsikt og lokalt engasjement. Både i Uganda hvor hjelpen gis, men også i Norge hvor vi får støtten fra.

18-åringen som ble funnet ett år etter han fikk hjelp. Nå smiler han.
Dette er 18-åringen ett år etter han fikk hjelp. Han lever nå et verdig liv, men er preget av en traumatisk barndom.

Samler inn til en omsorgsby

Aksjon Ingen Utelatt handler om å samle inn penger til å kunne bygge en omsorgsby som skal gi hjelp til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier. Omsorgsbyen bygges i Mpigi, cirka 40 km fra hovedstaden Kampala. Hele samfunnet blir driftet av den lokale stiftelsen «Dina Special Children Foundation».

– På en stor eiendom holder vi på å bygge bomuligheter til fem hundre personer. Akkurat nå er de første seks byggene nesten ferdigstilte. Hvert bygg består av seks familieleiligheter og hver leilighet er 30 kvadratmeter. Nå holder vi på med servicebygget der alt av matlaging, klesvask og sanitæranlegget skal foregå, sier Edvardsen.

Alle fasiliteter skal være universelt utformet. Barna vil bo sammen med familien og foreldrene vil få opplæring i hvordan de skal ivareta sine barn. Foreldrene vil også få tilbud om å arbeide som bønder.

Omsorgsbyen skal bestå av 204 familieleiligheter, flere fellesboliger, en skole, fellesarealer og gårdsbruk. Foreldreløse barn vil få bo i fellesboligene. De vil bli inndelt i grupper og få tildelt faste omsorgspersoner.

Se skisser av omsorgsby

Det nytter å hjelpe!

– I løpet av 2023 håper vi å åpne opp deler av omsorgsbyen vår for at de første kan flytte inn.

Blant innflytterne er 18-åringen som ble funnet i skuret. I mellomtiden bor han på et midlertidig senter som driftes av Aksjon Ingen Utelatt. Han, med flere vil få et nytt liv fylt med lek, utvikling og mestring. Samtidig vil familie og slektninger få en plass i samfunnet hvor de ikke blir utsatt for stigmatisering og skam.

– Vi håper at foreldrene til barna vil komme tilbake til sine barn når dette tilbudet står ferdig. Barnet kan være den som hjelper familiene ut av fattigdommen, forklarer Edvardsen.

Med hjelp av flere kjente personligheter på laget håper Edvardsen på å nå ut til hele Uganda.

– Vi arbeider strategisk for at det skal skje en forandring i Uganda som vil hjelpe tusener av barn og familier som har en form for funksjonsnedsettelse. Om ti år håper jeg at barn med funksjonsnedsettelser skal bli møtt med velvilje, godvilje og at det er ingen som gjemmer barna vekk, avslutter han.