Lokale misjonærer er hverdagshelter i et krevende misjonsfelt

Bildetekst: Et fellesskap bygget gjennom lokal misjonsinnsats.
Lokale misjonærer spiller en nøkkelrolle i å bringe håp og tro til nye mennesker i India. Gjennom ord og handling bygger de fellesskap, gir mennesker nytt håp og legger grunnlaget for bærekraftige menigheter som kan stå på egne bein.
Av Nathalie Edvardsen
India er et av verdens mest folkerike land med over 1,4 milliarder mennesker. Bare 2 prosent av befolkningen er kristne, noe som gjør landet til et av de minst evangeliserte i verden. Landet er kjent for sitt enorme kulturelle og religiøse mangfold, med hundrevis av etniske grupper og språk. India er verdens største demokrati, og landet har en grunnlov som sikrer religionsfrihet. Samtidig opplever religiøse minoriteter i noen områder at trosutøvelse kan være krevende, særlig der kulturelle og religiøse spenninger er sterke.
En bærekraftig misjonsmodell for India
Stiftelsen Ingen Utelatt gir i dag økonomisk støtte til 430 indiske misjonærer. Sammen med Den norske Pinsebevegelsen har stiftelsen satt et mål om å sende ut 1000 nye indiske misjonærer innen 2030. Slik bygger Ingen Utelatt og Pinsebevegelsen en skalerbar og bærekraftig misjonsstrategi i India.
– Samarbeidet med Pinsebevegelsen er historisk og betyr enormt mye. Det styrker både oss, Pinsebevegelsen og evangeliseringen i India, forteller Rune Edvardsen som er leder i Stiftelsen Ingen Utelatt.
De indiske misjonærene vil motta støtte i en periode på tre til fem år. Gjennomsnittlig støtte til en misjonær i India er 665 kroner i måneden, tilsvarende 7 980 kroner i året.
I løpet av en fem års periode er målet at misjonæren skal starte minst én menighet, og at menigheten innen perioden skal bli økonomisk selvstendig. Når støtteperioden er over, frigjøres midlene slik at nye misjonærer kan sendes ut til nye områder.
Denne modellen fungerer særlig godt i India fordi:
– Våre erfaringer etter mange år med misjonsarbeid i India og andre land viser at målrettet støtte over tid, kombinert med fokus på selvstendighet, gjør at misjonsinnsatsen skaper varig forandring og langvarige resultater – til svært lave kostnader.
En krevende hverdag for kristne i India
Ingen Utelatt sin feltleder i India forteller at mange kristne i landet står i en krevende hverdag.
– Mange som kommer til tro, møter sterke reaksjoner. De mister støtte, familie og trygghet, men finner samtidig et nytt fellesskap i troen, sier feltlederen.
Mange kristne tilhører de laveste kastene i hinduismen og lever i fattigdom. I hinduismen anses sosial status og kaste som noe man er født inn i, og som man aksepterer som sin skjebne. Evangeliet bringer med seg et radikalt budskap om at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av bakgrunn og sosial status.
– For dem som tidligere ble regnet som «lavkaste» eller uten verdi, betyr troen på Jesus et radikalt løfte om at de er elsket, verdifulle og ønsket av Gud. Det gir dem verdighet, håp og fellesskap – et budskap som forandrer livene deres og gir dem tro på en bedre framtid.
Et vannprosjekt som forvandlet en landsby
Feltlederen trekker frem en historie om en lokal misjonær som startet et vannprosjekt for å gi rent drikkevann til landsbyen sin. Tiltaket ble et naturlig utgangspunkt for evangelisering i landsbyen.
Da ekstremister senere forsøkte å angripe menigheten til den lokale misjonæren, stilte hele landsbyen opp for å beskytte dem.
– Dette er en sterk fortelling om hvordan tillit og praktisk omsorg kan forvandle relasjoner, forklarer feltlederen.
De indiske misjonærene som mottar støtte deler evangeliet gjennom personlige samtaler, praktisk hjelp, omsorg for de fattige og små, uoffisielle samlinger i hjem og ute i landsbyene. Ofte blir troen delt gjennom gode handlinger før den blir delt med ord.
Troen vokser midt i motgang
– Midt i utfordringer vokser troen i India. Gjennom lokale misjonærer som kjenner kulturen, språket og menneskene, ser vi hvordan kjærlighet og tro forandrer liv – ett menneske og én landsby av gangen, avslutter Edvardsen.