Denne høsten har Ingen Utelatt gjennomført flere redningsaksjoner for barn med funksjonsnedsettelser i Uganda. Ett av barna er en 10 år gammel gutt som har levd under forhold ingen barn burde oppleve. Han ble født med cerebral parese. Bak hans historie ligger også fortellingen om en mor som har båret mer smerte enn de fleste.

Moren levde tidligere et enkelt, men stabilt liv i Kampala, hvor hun arbeidet som hushjelp hos en familie hun også bodde hos. I løpet av denne tiden ble hun utsatt for overgrep ved to anledninger av en mann som ofte besøkte familien. Slike hendelser blir sjelden snakket om, og hun bar denne smerten alene. Som følge av overgrepene ble hun gravid. Da arbeidsgiveren oppdaget dette, mistet hun både jobben og hjemmet.

De få sparepengene hun hadde, brukte hun på å leie et lite hus i Kampala. Der fødte hun gutten med hjelp av en jordmor. Fødselen var lang og komplisert, og det førte til at barnet fikk cerebral parese.

En kamp hun ikke kunne vinne alene

Livet i Kampala ble stadig mer krevende. Moren klarte ikke å dekke kostnadene til medisiner og nødvendig medisinsk oppfølging. Hun hadde to andre barn å forsørge, og mange dager var det ikke nok mat til alle. Ingen av barna fikk gå på skole. Etter hvert hadde hun heller ikke råd til husleien, og familien ble tvunget til å flytte tilbake til landsbyen hun kom fra.

Heller ikke der fant de trygghet. Gutten ble møtt med overtro, frykt og stigmatisering. Naboer holdt avstand, og familien ble isolert. Moren sto alene med ansvaret for tre barn, hvorav ett hadde store omsorgsbehov. De manglet både økonomiske ressurser og tilgang til medisinsk hjelp. Cerebral parese krever jevnlig oppfølging, behandling og tilsyn – noe hun ikke hadde mulighet til å gi.

Likevel gjorde hun alt hun kunne. Hun bar ham lange avstander på ryggen, holdt ham varm om natten og tok småjobber når hun kunne for å skaffe mat. Mange ganger brøt hun sammen av utmattelse og fortvilelse. Men hun ga aldri opp barna sine.

Redningen ble et vendepunkt

Denne høsten fikk familien flytte inn i en av familieleilighetene i omsorgsbyen som Ingen Utelatt har bygget i Uganda. For første gang på mange år kunne moren senke skuldrene.

– Barna får nå oppleve ting de aldri før har hatt. De sover i egne senger, får nok mat hver dag, rene klær og voksne som følger dem tett opp. Alle tre går på skole og er en del av et fellesskap der de blir sett, inkludert og møtt med varme, forteller Rune Edvardsen, daglig leder i Ingen Utelatt, som selv var til stede under redningsaksjonen.

I omsorgsbyen får gutten tilgang til den medisinske behandlingen, fysioterapien og omsorgen han har hatt behov for hele livet.

– Han blir ikke lenger gjemt bort eller isolert. Nå får han le, være ute, kjenne seg trygg og bli fulgt opp av fagpersoner som vil ham vel.

Moren beskriver det som om hun for første gang på mange år kan puste.

– Hun står ikke lenger alene. Nå blir hun styrket i rollen som mor, får hjelp til å bearbeide egne traumer og får støtte til å bygge et nytt liv for familien, forklarer Edvardsen.

Vil hjelpe flere barn

Ingen Utelatt vil fortsette å hjelpe flere barn med funksjonsnedsettelser i Uganda. I dag får 60 barn hjelp i omsorgsbyen. I året som kommer er det behov for støtte til ytterligere 50 barn som lever under svært vanskelige forhold.

– Det koster i gjennomsnitt 2000 kroner i måneden å forsørge et barn med funksjonsnedsettelser. Behovene varierer, avhengig av medisinsk behandling, hjelpemidler og tilrettelegging.

Edvardsen forklarer at det ikke finnes offentlige ordninger som støtter disse familiene.

– Mange barn lider derfor en brutal og urettferdig skjebne. Omsorgsbyen er et av svært få hjelpetilbud i området, og helt avhengig av støtte for å kunne hjelpe flere.

Han håper mange vil være med å ta ansvar for et barn.

– Det er et stort månedlig beløp, men vi ønsker at disse barna skal få de samme mulighetene som andre barn.