«Ingen utelatt i India» blir navnet på satsingen som Rune Edvardsen, daglig leder for Stiftelsen Ingen Utelatt, har stor tro på.

– Når vi står sammen for evangeliet, slik som vi nå kommer til å gjøre med Den norske Pinsebevegelse, vil det gjøre oss mye mer effektive i fullførelsen av misjonsoppdraget.

Edvardsens ord bærer preg av både historie og forventning.

– Dette er et samarbeid som vender tilbake til våre røtter, samtidig som den peker fremover.

Hvorfor India?

India er verdens største misjonsmark. Landet har en befolkning på over 1,4 milliarder mennesker og et enormt mangfold av etniske grupper. Det finnes over 2 200 folkegrupper i India, men bare et par hundre av disse regnes som nådd for evangeliet.

– India er kanskje det viktigste misjonslandet. Enten har Gud humor, eller så har han noen spesielle tanker om India, for der er det jo ufattelig mange mennesker, legger Edvardsen til med et smil som samtidig understreker alvoret. Han minner om strategien Ingen Utelatt har brukt tidligere.

– Det handler om lokale misjonærer og menighetsplantere. Det er menighetene som er svaret, sier Edvardsen, og viser til erfaringene fra flere tiår med lokale misjonærer i India – der 450 lokale misjonærer allerede står i aktiv tjeneste.

En historisk sirkel som sluttes

Fred Håberg, leder i Pinsemisjonen, og Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen, framhever at pinsemenighetenes lange historie i India gir en naturlig inngangsport til samarbeidet. Samarbeidet har også en annen historisk klangbunn fordi Runes far, Aril Edvardsen, som var grunnlegger av Stiftelsen Ingen Utelatt, (tidligere kalt Troens Bevis Verdens Evangelisering) hadde tidlige relasjoner med pinseforkynnere som virket i India på 1960-tallet. Nå formaliseres et samarbeid som har vært til stede i dialog og vennskap i over 60 år.

– Det er en stor glede at vi nå går sammen om dette. To er bedre enn en, presiserer Edvardsen, og uttrykker at både praktisk kapasitet og gjensidig tillit ligger til grunn for prosjektet.

Samtidig finnes det utfordringer i form av ulike restriksjoner og forhold som gjør arbeidet krevende.

– Vi må jobbe annerledes nå enn tidligere, påpeker Øystein Gjerme, men legger til at motstand sjelden har stoppet evangeliets framgang.

Mobilisering og lokal engasjement

Prosjektet hviler på et tredelt konsept: Pinsebevegelsens nettverk og engasjement i Norge, Stiftelsen Ingen Utelatt sin operative kapasitet og erfaring på bakken i India, og lokale indiske nettverk og ledere som trener og sender lokale misjonærer. Øystein Gjerme har stor tro på at det nye samarbeidet kan få store konsekvenser for misjon i India.

– Hvis vi kan få til en ny bevegelse for India, så er det en mulighet for å skrive et nytt kapittel i norsk misjonshistorie.

Kai Johansen, som arbeider i Stiftelsen Ingen Utelatt og møter menigheter landet rundt, forklarer hva dette betyr for lokale menigheter i Norge.

– Det gjør misjonsoppdraget veldig konkret. Men viktigere enn penger er relasjonen, det at man kjenner de lokale misjonærene, får se filmer om hva som skjer og ber for dem.

Ambisjonen: 1 000 misjonærer innen 2033

Målet om 1 000 nye misjonærer innen 2033 blir gjentatt flere ganger når Rune Edvardsen, Øystein Gjerme, Fred Håberg og Hans Martin Skagestad er sammen. Tallet er ambisiøst, men strategien som presenteres legger vekt på at kostnaden per misjonær kan holdes lav ved hjelp av lokal trening, partnerskap og bred støtte fra mange menigheter.

– Dette kan gjøres til en kostnad på 700 kroner i måneden for hver misjonær. Suksess måles ikke bare i sendte personer, men i varige menigheter, sier Gjerme, og understreker at menighetsplanting er hovedveien til å nå nye mennesker.

Hindringer og utfordringer

Samtidig erkjenner lederne at det finnes ekstreme grupper som gjør det vanskeligere for kristne i landet. Økt oppmerksomhet rundt religiøs nasjonalisme gjør at internasjonalt samarbeid må balansere synlighet med sikkerhet for lokale medarbeidere. Ingen Utelatt peker på at arbeid skjer i nær allianse med lokale kirker og nettverk, og at målet er å tydeliggjøre støtte, både økonomisk og i bønnefellesskap uten å sette lokale aktører i unødig risiko.

Hva betyr dette for norske menigheter?

For pinsemenigheter og frie kristne fellesskap i Norge tilbyr «Ingen utelatt» en konkret inngang for fornyet misjonsengasjement. Det er ikke et krav om å gi opp eksisterende prosjekter, men et tilbud om å prioritere et felles prosjekt som kan mobilisere mange menigheter til samme mål.

– Vi håper dette skaper en ny misjonsbrann, en impuls som løfter blikket og gir energi tilbake til lokalt arbeid, sier Kai Johansen.

Om historien skal skrives om et tiår, håper begge parter å kunne se tilbake på tusen sendte misjonærer, nye menigheter plantet og en fornyet misjonsgnist i norske menigheter.

– Jeg håper å se tilbake på at vi har fått sendt ut mange hundre misjonærer, kanskje tusen, og at mange unådde har blitt nådd. Mest av alt håper jeg at det har blitt en ny misjonsbrann hos mange mennesker, ledere og menigheter, som gjør at dette lever sitt eget liv, tilføyer Rune Edvardsen.

Øystein Gjerme understreker viktigheten av samarbeidet og det konkrete målet.

– På topp tre-listen over det vi ønsker å mobilisere i norske pinsemenigheter er det nettopp dette – å nå de unådde. Kompetansen og engasjementet hos Stiftelsen Ingen Utelatt gjør at vi tror dette samarbeidet vil gi fantastiske resultater.

Et kall og en utfordring

«Ingen utelatt i India» er først og fremst en visjon – en bønn om at ingen folkegrupper skal være uten et evangelisk vitne. For de som leder og arbeider i prosjektet er dette både praktisk strategi og åndelig kall. Om historien skal skrives om et tiår, håper de å kunne se tilbake på tusen sendte misjonærer, nye menigheter plantet og en fornyet misjonsgnist i norske menigheter.

Veien videre

Prosjektet skal følges opp med informasjon og rapportering. Det er opprettet en felles nettside, ingenutelattindia.no der man kan være med å støtte satsingen, som viser resultater fra arbeidet og muligheter for å melde seg på turer.