Hvor finner du din hvile?

Foto: Zoè Kristiansen Skjæraasen
Zoè Kristiansen Skjæraasen

Zoè Kristiansen Skjæraasen, ungdomsevangelist i Stiftelsen Ingen Utelatt.

Vi lever travle liv og tenker ofte at hvilen kommer «bare vi får gjort det ferdig». Men hva om den ekte hvilen ikke finnes på den andre siden av gjøremålslisten – men i Guds nærvær?

Av Zoé Kristiansen Skjæraasen

Vi har vært i en flytteprosess over sommeren, og det innebærer lange gjøremålslister. Livet har vært drevet av mange tanker som at «når jeg bare får ordnet det, da kan jeg hvile» eller «bare jeg kommer meg gjennom denne uken, da får jeg tid til det viktige». Men så går dagene, ukene og månedene, og jeg har ikke tatt meg tiden til det som faktisk betyr noe. Det som gir meg liv og energi. Mest av alt blir jeg irritert over det som forstyrrer planen min, og føler at det bare forskyver perioden hvor jeg endelig kan få hvile og slappe. Kommer den tiden noen gang?

I historien om Marta og Maria i Lukas 10:38-42, møter vi vertinnen Marta som raust tar imot Jesus og disiplene hans. Maria velger å sette seg ved Jesu føtter, i stedet for å hjelpe til der hun var nyttig akkurat da. Kunne hun bare ha hjulpet til først, og deretter satt seg ned? Å sette seg ned ved noens føtter handler ikke bare om hvile, det handler om å innta en posisjon som disippel og lærling av mesteren sin. Når Jesus tar tak i Martas frustrasjon, så sier han ikke at det hun gjorde var gale ting, hun var en kvinne full av tro som gjorde det riktige i jødisk setting – men hun hadde latt strev og uro snike seg inn, som gjorde at det ble vanskelig å se hva som var det mest nødvendige.

«Men ett er nødvendig,» sier Jesus. I min hverdag – er det jeg som følger etter Jesus eller drar jeg han etter mine planer? Jeg prøver å fylle timeplanen med det jeg tror blir godt for meg og familien, jeg prøver å spise godt, være i aktivitet og være med i kirka. I stedet for å stole på at min hvile, styrke og fred kommer fra å være fremfor Gud i hans nærvær, så stoler jeg heller på at hvis jeg får gjort det riktige, så vil det gi meg den freden jeg lengter etter.

«For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Matt 16:25.

Tør jeg gi opp kontrollen og mitt liv til en som har omsorg for meg, og hvor jeg kan finne en fred som ikke kommer av en fullført gjøremålsliste, men av Guds nærvær?

«Hvis Herren ikke bygger huset,

arbeider bygningsmennene forgjeves.

Hvis Herren ikke vokter byen,

våker vaktmannen forgjeves.

Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned

og spiser brødet dere har slitt for.

Det samme gir han sine venner mens de sover.»

Salme 127:1-2

Del siden