Ingen Utelatt sin feltleder i Indonesia driver et stort misjonsarbeid i landet. Arbeidet han står i når blant annet hundretusener gjennom sosiale medier. I tillegg er han ansvarlig for indonesiske misjonærer som mottar støtte fra Stiftelsen Ingen Utelatt.

I januar sto feltlederen og hans kone midt i et folkehav på over 40 000 mennesker. Sammen med noen venner hadde de utviklet idéen om en kristen musikkfestival, uten forkynnelse, i motsetning til tradisjonelle misjonskampanjer.

– Vi ville ikke at folk skulle tenke «å nei, en kristen kampanje». Dette skulle være en musikkopplevelse. Alle skulle føle seg velkommen, også ikke‑kristne, forteller konen til feltlederen som sto i bresjen for festivalen sammen med to venner.

Festivalen ble drevet av den enkle tanken om at musikk bygger broer der ord ikke når frem.

Takket være TikTok har kristen musikk eksplodert i popularitet i Indonesia:

• Mange indonesiske TikTok-profiler tjener penger på å synge kristne sanger.
• De gjør det fordi kristne lyttere gir mer støtte gjennom digitale «stickers», som kan veksles inn i penger.
• Resultatet er at kristen musikk går viralt, og spres av mennesker som ikke nødvendigvis har et forhold til innholdet.

– Ironisk nok er det mennesker fra andre religioner som sprer kristne sanger mest effektivt akkurat nå, opplyser hun.

Festivalen fikk offisiell støtte fra regjeringen. Viseministeren for kreativ industri, som selv tilhører en annen religion, var med på scenen og fortalte at han ofte hadde blitt inspirert av kristen gospelmusikk i sin egen artistkarriere.

– Viseministeren og hans kone sang «Goodness of God» sammen med publikum. De kunne alle ordene, forteller hun.

Indonesia har verdens største muslimske befolkning, men ifølge konen til feltlederen er folk langt mer nyansert enn mange forestiller seg.

– De fleste er ikke strengt religiøse. Mange er mer tolerante enn man tror, spesielt i bygdene. Der sier de ofte: «Trenger du hjelp? Gå til de kristne.»

Veien frem til festivalen var alt annet enn enkel.

I månedene før arrangementet trakk hovedinvestoren seg, etter å ha lagt inn store summer. Billettsystemet kollapset. Lokalet måtte byttes. Folk truet med søksmål.

– Vi vurderte å avlyse. Det var kaos. Vi hadde ikke engang penger til strømmen én time før lydprøvene skulle begynne, sier hun.

Så skjedde det uventede. Rett før fristen kom det inn en anonym gave som dekket det manglende beløpet.

– Det var et troens prosjekt fra start til slutt.

Festivalen strakte seg over tre fulle dager, fra kl. 16 til midnatt. Den bestod av fem scener med kjente kristne artister og dansere fra flere land.

– Folk løp mellom scenene. Mange ropte: «Hvordan kan vi se alt?» Det ble et luksusproblem, ler hun.

Totalt deltok mellom 40 000 og 50 000 mennesker fra hele Indonesia, samt fra land som Malaysia, Singapore og Papua.

– Vi nådde folk med evangeliet som vi ellers aldri ville nådd, sier hun.

Ifølge henne er landet midt i et kulturskifte der Gen Z er åpne og kritiske til dagens system. Mange er lei av religiøse konflikter, og dagens musikalske sjangere når både kristne og kirkefremmede uten motstand.

– Du kan ikke nå dagens unge med gamle metoder. Kommer du med tunge bibelvers og kristent språk, lukker folk seg. Musikk åpner hjertene,» sier hun.

Hun presiserer at intensjonen er at festivalen skal bli årlig. Flere av de internasjonale artistene har allerede sagt at de vil tilbake.

– Vi tror dette kan bli det største verktøyet vi har for å nå ut på nye måter i Indonesia.