Det er med både takknemlighet og vemod at Sten Sørensen nå avslutter en epoke i Sarons Dal.

Gjennom årene har han hatt flere sentrale roller i arbeidet som sprang ut av Aril Edvardsens visjon. Han har vært lærer, bibelskoleleder, redaktør, styremedlem og styreleder. Sammen med kona Ebbe har han vært en del av fellesskapet i Sarons Dal gjennom store deler av livet.

– Vi føler først og fremst takknemlighet og glede over at en så stor del av livet vårt har vært knyttet til Sarons Dal, sier Sten.

Ebbe nikker.

– Vi er veldig takknemlige for alt vi har fått være med på og alle menneskene vi har blitt kjent med gjennom disse årene.

Ble invitert av Aril Edvardsen

Historien begynte på slutten av 1990-tallet.

Sten hadde bakgrunn fra Baptistkirken og hadde utdannet seg ved Baptistenes Teologiske Seminar. Han arbeidet som pastor da Aril Edvardsen tok kontakt.

Aril hadde lagt merke til den unge pastoren og så noe hos ham som passet inn i det tverrkirkelige arbeidet i Sarons Dal.

– Jeg tror Aril så at jeg ikke var låst til én tradisjon. I Sarons Dal måtte man være glad i hele Guds folk, sier Sten.

I 1997 flyttet familien til Kvinesdal og ble en del av arbeidet.

Det som først var tenkt som noen få år, ble etter hvert til flere tiår.

– Vi hadde aldri sett for oss at det skulle bli så lenge, sier Ebbe med et smil.

Lærte av en pioner

Når Sten ser tilbake, er det særlig én ting han trekker fram: årene sammen med Aril Edvardsen.

– Jeg lærte utrolig mye av Aril. Han var en av de største kristne lederne Norge har hatt. Han var unik.

Han beskriver Edvardsen som en leder som aldri lot seg begrense av det etablerte.

– Aril var fremoverlent. Han fikk visjoner og tanker som andre ikke hadde våget å tenke før. Og så gikk han for dem.

Sten fikk oppleve arbeidet på nært hold gjennom en periode da Troens Bevis og Sarons Dal hadde stor betydning både i Norge og internasjonalt.

Samtidig understreker han at arbeidet aldri handlet om én person alene.

– Det har vært mange trofaste medarbeidere som har båret dette arbeidet. Folk har gitt av tiden sin fordi de har kjent et kall og et eierskap til visjonen.

En organisasjon i endring

Gjennom årene har mye forandret seg.

Noen av satsingene som en gang preget arbeidet, som forlag, bibelskole og store medieprosjekter, er blitt avsluttet. Nye initiativer har kommet til.

For Sten er dette et tegn på sunn utvikling.

– En av styrkene i dette arbeidet har vært evnen til både å starte ting og å avslutte ting når tiden er inne.

Han mener mange organisasjoner sliter med å legge ned prosjekter som har utspilt sin rolle.

– Hvis andre kan gjøre noe bedre enn oss, trenger vi ikke nødvendigvis holde fast på det. Da kan vi heller konsentrere oss om det vi er kalt til.

Han peker på hvordan Ingen Utelatt har utviklet seg de siste årene under ledelse av Rune Edvardsen.

– Det har skjedd en fornyelse. Visjonen er den samme, men måten man kommuniserer og arbeider på er tilpasset vår tid. Jeg har satt pris på det gode samarbeide med Rune. Han har ført arbeidet videre på en tilpasset måte til vår nye tid. Rune er en visjonær leder.

Imponert over den nye generasjonen

Både Sten og Ebbe er optimistiske når de ser på framtiden.

Selv om giverkulturen har endret seg, opplever de at unge mennesker fortsatt ønsker å engasjere seg når de får se konkrete resultater.

– Når unge mennesker forstår at de faktisk kan gjøre en forskjell, går de ofte helhjertet inn i det, sier Ebbe.

Hun trekker fram hvordan ungdommer engasjerer seg når de ser at hjelpen når fram til konkrete mennesker.

– De ønsker å være med på noe som betyr noe. Det ligger dypt i mennesker å ville hjelpe andre.

Sten er enig.

– Jeg tror ikke visjonsfolket er en utdøende rase. Men vi må nå den yngre generasjonen på en måte som gjør at de ser behovene og mulighetene.

Tilbake til røttene

Selv om kapitlet i Sarons Dal nå avsluttes, er ikke Sten ferdig med tjenesten.

Tvert imot går han inn i nye oppgaver.

De siste årene har han vært hovedpastor i Ålgård Baptistkirke, og nå er han også valgt til styreleder i Baptistkirken i Norge.

For ham oppleves det som å vende tilbake til der alt begynte.

– Tjenesten min startet i Baptistkirken i Norge i 1974. På en måte sluttes sirkelen nå.

Han understreker samtidig at årene i Sarons Dal har satt dype spor.

– Jeg har lært å se hele Guds folk. Det er kanskje noe av det viktigste jeg tar med meg.

Selv om han nå går inn i nye oppgaver, blir ikke avstanden stor.

– Vi bor fortsatt ikke langt unna Sarons Dal. Derfor kommer vi helt sikkert til å ha mange gode relasjoner her også i årene som kommer.

Og når han ser tilbake på de 29 årene som har gått, er det én følelse som står sterkere enn alt annet:

– Vi er bare utrolig takknemlige for at vi fikk være en del av dette.