Hva hadde skjedd dersom ingen dro? Gjennom et langt liv i misjon og humanitært arbeid har Rune Edvardsen sett hva det koster å reise ut, men også hva det koster for dem som blir igjen. I denne lederen retter han en særlig takk til alle som bærer oppdraget hjemmefra.
Noen ganger tenker jeg:
Hva om jeg bare hadde blitt sittende hjemme. Hva om jeg aldri hadde reist? Hva om jeg hadde tenkt at noen andre sikkert tok seg av det?
Da hadde jeg aldri møtt barna som kjempet for livet. Jeg hadde ikke sett mødrene som gråt av lettelse fordi noen endelig brydde seg. Jeg hadde ikke opplevd hvordan et enkelt måltid, medisinsk hjelp eller en utstrakt hånd kan bety forskjellen mellom håp og fortvilelse.
Jeg hadde ikke fortalt unådde og utelatte om den store redningen.
Ikke sett store mengder med folk finne livets svar.
Men det er én ting jeg har lært: Ingen reiser ut alene.
For hver som drar, er det noen som blir igjen. En ektefelle, barn, foreldre eller nære venner som lever med savnet, bekymringen og ansvaret hjemme. De bærer også en del av oppdraget. Deres offer er ofte usynlig, men uten deres støtte ville mye av det som blir gjort, aldri vært mulig.
Hadde vi ikke gjort det vi har gjort gjennom alle disse årene, ville mange flere ha dødd. Mange flere familier ville ha sørget. Mange flere ville ha levd med en lidelse som kunne vært lindret. Mange hadde ikke funnet troen.
Derfor er dette en takk – ikke bare til dem som reiser, men også til dem som venter. Dere er en del av hvert liv som blir reddet, hvert barn som får håp og hver familie som får en ny framtid.
Ingen kan gjøre alt.
Men sammen kan vi gjøre en forskjell som varer.
