Ingen Utelatt gir støtte til lokale misjonærer som med stort mot står i fronten for å spre evangeliet i Egypt.
Egypt ligger i Nord-Afrika og regnes som en av de mest sentrale og historisk betydningsfulle nasjonene i den arabiske verden. Landet har en befolkning på over 110 millioner mennesker, hvor en stor andel er unge. Egypt er dermed blant de mest folkerike landene i Afrika og Midtøsten.
Landet har et anstrengt forhold til menneskerettigheter og ytringsfrihet, og myndighetene fører en streng kontroll over sivilsamfunnet. Egypt styres av et autoritært regime med militær tilknytning, og politisk opposisjon blir ofte slått hardt ned på. Selv om grunnloven garanterer religionsfrihet, gjelder denne i praksis hovedsakelig for anerkjente religioner som islam og kristendom – men også innenfor disse rammene finnes det betydelige begrensninger.
Den kristne befolkningen i Egypt utgjør rundt 10 % av befolkningen, hovedsakelig koptere (koptiske ortodokse kristne), men det finnes også protestanter og katolikker. Kristne i Egypt opplever diskriminering på flere samfunnsnivåer – blant annet når det gjelder jobbmuligheter, rettsbeskyttelse og bygging eller reparasjon av kirker. Selv om mange kirker er offisielt godkjent, krever nye kirkebygg egne tillatelser, noe som ofte innebærer lang ventetid og lokal motstand.
Kristne konvertitter fra islam står overfor særlig store utfordringer. Det er ikke forbudt ved lov å konvertere til kristendommen, men i praksis blir dette sett på som et brudd med samfunnets og familiens normer. Konvertitter risikerer sosial utstøtelse, vold, trusler og i enkelte tilfeller arrestasjon.
I enkelte deler av landet, spesielt i rurale områder i sør, har det vært angrep mot kristne samfunn og kirker, ofte som følge av religiøs ekstremisme. Myndighetene fordømmer slike angrep, men mange kristne opplever at beskyttelsen og rettsoppfølgingen er svak eller fraværende.
Til tross for motstand og risiko, finnes det en levende og voksende kristen tro i Egypt. Kirker samles til bønn og gudstjeneste, og mange unge mennesker søker å lære mer om troen. Det er et sterkt fellesskap blant kristne, og menigheter er aktive i sosialt arbeid, utdanning og hjelp til sårbare grupper.
Nøkkeltall og fakta
Religioner:
5% kristne
88% muslimer
2.4% ingen
Innbyggertall:
118 365 995
Unådde folkegrupper:
27 unådde folkegrupper
68.8 av befolkning er unådd
Språk:
Mandarin (offisielt), yue (kantonesisk), wu (shanghainesisk), minbei, minnan, xinjiang, gan, hakka-dialekter, minoritetsspråk
Styreform:
Republikk
Kilde: Joshua Project og FN
Ingen Utelatt sitt arbeid
Det krevende politiske klimaet og den religiøse situasjonen i Egypt gjør at lokale kristne misjonærer spiller en helt avgjørende rolle i evangeliseringen. Åpen misjonsvirksomhet, særlig blant muslimer, er både sensitivt og risikofylt, og det er svært begrenset hva utenlandske misjonærer kan gjøre i landet. Derfor er det de lokale kristne selv som bærer arbeidet – mennesker som kjenner kulturen, språket og konteksten, og som er villige til å ta store personlige risikoer for å dele evangeliet.
Ingen Utelatt gir støtte til egyptiske misjonærer som arbeider diskret og målrettet, ofte i områder der det er liten eller ingen kristen tilstedeværelse. Misjonærene sprer evangeliet gjennom personlige relasjoner, små fellesskap og i samtaler preget av tillit og respekt. Flere hjelper til med å starte husfellesskap og mindre grupper der nye troende kan lære mer om Jesus og vokse i troen – ofte i det stille, utenfor offentlighetens søkelys.
I en kontekst hvor konvertering fra islam kan føre til sosial utstøtelse, vold eller trusler, gir disse fellesskapene et avgjørende rom for trygghet og åndelig støtte. Misjonærene gir kristne mulighet til å leve ut troen sin i et samfunn der det ofte krever mot og utholdenhet.
Støtten til de lokale misjonærene i Egypt gis som regel for en periode på fem år. I løpet av denne tiden får misjonæren opplæring, økonomisk støtte og veiledning. Målet er at de skal kunne stå på egne bein og fortsette tjenesten selvstendig etter denne perioden. Når støtten avsluttes, overføres den videre til en ny misjonær, slik at arbeidet stadig kan nå nye områder og mennesker.
Gjennom lokale kristne som bærer troen videre – ofte i det skjulte – blir evangeliet gjort kjent i et land der det fortsatt er mange som aldri har hørt det.