Ingen Utelatt gir støtte til lokale misjonærer som med stort mot står i fronten for å spre evangeliet i Irak.
Irak ligger i Midtøsten og har en befolkning på rundt 44 millioner mennesker. Landet har en rik historie og regnes som en av sivilisasjonens vugger, men i moderne tid har det vært preget av krig, uro og politisk ustabilitet. En stor andel av befolkningen er under 30 år, og mange vokser opp i en hverdag preget av konflikt, økonomisk usikkerhet og manglende fremtidshåp.
Irak har et sammensatt forhold til religionsfrihet og minoriteters rettigheter. Selv om landets grunnlov anerkjenner religionsfrihet, er islam statens offisielle religion, og sharia-lovgivning påvirker mange deler av rettssystemet. Kristne, som en liten og sårbar minoritet, opplever ofte diskriminering, trakassering og i noen tilfeller vold. De siste tiårene har Iraks kristne befolkning blitt dramatisk redusert som følge av forfølgelse og utvandring.
De kristne som er igjen, lever i en krevende virkelighet. Kirker må ofte ha sikkerhetsvakter, og kristne i enkelte områder tør ikke vise sin tro offentlig. Mange kristne barn tør ikke fortelle om sin tro på skolen, og konvertitter fra islam møter ofte alvorlige konsekvenser – både fra myndigheter og sine egne familier.
Flere steder, spesielt i områder som tidligere var kontrollert av ekstremistiske grupper som IS, er kristne lokalsamfunn blitt ødelagt eller fordrevet. Selv om situasjonen i noen deler av landet har stabilisert seg, er tilliten mellom ulike religiøse grupper svak, og mange kristne lever i frykt for nye trusler.
Til tross for dette finnes det et levende kristent nærvær i Irak. Både gamle tradisjonsrike kirker og nye fellesskap holder fast på troen og bygger opp igjen det som er tapt. Kristne samles til bønn, gudstjeneste og fellesskap – ofte i det stille, men med en dyp overbevisning og vilje til å fortsette. Mange unge kristne i Irak søker en dypere forståelse av troen og ønsker å være lys og håp i en vanskelig virkelighet.
Nøkkeltall og fakta
Religioner:
5% kristne
96.1% muslimer
1% andre
0.2% ingen
Innbyggertall:
47 020 774
Unådde folkegrupper:
29 unådde folkegrupper
98.5 av befolkning er unådd
Språk:
Mandarin (offisielt), yue (kantonesisk), wu (shanghainesisk), minbei, minnan, xinjiang, gan, hakka-dialekter, minoritetsspråk
Styreform:
Parlamentarisk republikk
Kilde: Joshua Project og FN
Ingen Utelatt sitt arbeid
Den ustabile sikkerhetssituasjonen og religiøse spenningen i Irak gjør at lokale kristne misjonærer spiller en helt avgjørende rolle for evangeliseringen og trosstyrkingen i landet. Etter flere tiår med krig, sekterisk vold og forfølgelse, er mange kristne samfunn sårbare og spredt. I denne krevende virkeligheten er det de lokale troende selv som bringer håp og evangeliet videre.
Ingen Utelatt støtter irakiske misjonærer og evangelister som arbeider under vanskelige og ofte risikofylte forhold. Disse misjonærene kjenner språket, kulturen og farene, og de deler troen i tett dialog med mennesker som søker håp midt i en urolig hverdag. Arbeidet skjer diskret – i hjem, gjennom relasjoner, og i små fellesskap der mennesker kan stille spørsmål, høre om Jesus og vokse i troen.
I områder der kristne tidligere ble fordrevet eller drept, er noen nå på vei tilbake. Lokale misjonærer bidrar til å gjenoppbygge fellesskap og starte nye huskirker, særlig i områder der kirkebygg er ødelagt eller der det fortsatt er farlig å samles offentlig. Misjonærene gir troende et sted der de kan oppleve trøst, styrke og fellesskap – og de gir nye troende en mulighet til å lære og vokse i troen.
Konvertitter fra islam står overfor særlig stor risiko, og misjonærene gir også oppfølging og støtte til disse, ofte i skjul. Der åpen forkynnelse er umulig, lever evangeliet videre gjennom samtaler, kjærlighet i handling og små, trofaste fellesskap.
Støtten fra Ingen Utelatt gis vanligvis over en periode på fem år. I løpet av denne tiden får misjonæren opplæring, veiledning og økonomisk hjelp til å bygge et bærekraftig arbeid. Når perioden er over, forventes det at misjonæren kan fortsette arbeidet på egen hånd, og støtten overføres da til en ny misjonær et annet sted i Irak.
Gjennom disse lokale trosbærerne bygges kirken opp igjen – én relasjon av gangen – i et land der mørke og uro lenge har rådet.