Ingen Utelatt gir støtte til lokale evangelister som med stort mot står i fronten for å spre evangeliet i Jordan.
Jordan ligger i Midtøsten og regnes som et av de mest stabile landene i regionen. Med rundt 11 millioner innbyggere er landet ikke blant de største i befolkning eller areal, men det spiller en viktig rolle politisk og diplomatisk i en urolig region. Jordans befolkning er ung, og en stor andel bor i og rundt hovedstaden Amman.
Jordan er et kongedømme styrt av kong Abdullah II, og har et politisk system som kombinerer monarki med elementer av parlamentarisme. Ytringsfrihet og politisk deltakelse er begrenset, og myndighetene har kontroll over både medier og organisasjoner som utfordrer makten. Landet er preget av et forsiktig forhold til menneskerettigheter, der særlig spørsmål om religionsfrihet og konvertering fra islam skaper spenninger.
Islam er statsreligion, og over 90 % av befolkningen er muslimer. Kristne utgjør en liten minoritet, omtrent 2–3 %, og har historisk hatt en viss grad av frihet. Det finnes registrerte kirker, og kristne har lov til å samles og utøve sin tro – så lenge det skjer innenfor rammene staten har satt. Myndighetene samarbeider tett med offisielt anerkjente kirkesamfunn, særlig de historisk tilstedeværende.
Utfordringene oppstår først og fremst for muslimer som konverterer til kristendommen. Slike konvertitter møter sterke sosiale og familiære reaksjoner, og risikerer også å bli overvåket eller trakassert av myndighetene. I noen tilfeller har de mistet jobb, bolig, eller blitt utsatt for trusler og vold. Konvertering fra islam blir sett på som et brudd på både religion og nasjonal identitet, og det finnes lover som begrenser retten til å bytte tro, særlig for de som er født som muslimer.
Offisielt finnes det religionsfrihet i Jordan, men dette gjelder i praksis først og fremst for kristne som tilhører de tradisjonelle kirkene. Evangeliske eller uregistrerte kristne grupper kan møte motstand, og det er vanskelig å registrere nye kirkesamfunn. Forkynnelse blant muslimer er følsomt og kan føre til reaksjoner, både juridisk og sosialt.
Til tross for disse begrensningene finnes det en levende kristen minoritet i Jordan. Mange deltar i fellesskap, driver sosialt arbeid, og engasjerer seg i samfunnet. Flere kirker rapporterer om en voksende interesse for tro, også blant mennesker med muslimsk bakgrunn – selv om dette ofte må skje i det stille.
Nøkkeltall og fakta
Religioner:
5% kristne
70% muslimer
Innbyggertall:
11 520 684
Unådde folkegrupper:
13 unådde folkegrupper
93.2 av befolkning er unådd
Språk:
Mandarin (offisielt), yue (kantonesisk), wu (shanghainesisk), minbei, minnan, xinjiang, gan, hakka-dialekter, minoritetsspråk
Styreform:
Konstitusjonelt monarki
Kilde: Joshua Project og FN
Ingen Utelatt sitt arbeid
I Jordan er religionsfriheten begrenset, spesielt for dem som ønsker å dele evangeliet med muslimer. Derfor spiller lokale misjonærer en helt avgjørende rolle i evangeliseringsarbeidet i landet. Ingen Utelatt gir støtte til jordanske misjonærer som arbeider blant unådde grupper og enkeltpersoner som søker tro, men som lever i en sammenheng der åpen konvertering kan føre til alvorlige konsekvenser.
Disse misjonærene arbeider med stor visdom og forsiktighet. De sprer evangeliet gjennom personlige relasjoner, små fellesskap og fortrolige samtaler. Mange arbeider blant mennesker som er åndelig søkende, men som risikerer sosial utstøting, vold eller tap av rettigheter hvis de velger å følge Jesus. Misjonærene hjelper til med å etablere små fellesskap der nye troende kan samles i trygghet, lese Bibelen og støtte hverandre i troen.
Målet er å bygge bærekraftige fellesskap av troende midt i en kontekst hvor å være kristen – særlig som konvertitt fra islam – kan være forbundet med risiko. Ved å starte smågrupper og husfellesskap gir misjonærene rom for vekst, tilhørighet og åndelig støtte. De står sammen med dem som ofte må holde troen skjult for sine nærmeste.
Støtten til de jordanske misjonærene varer vanligvis i fem år. I løpet av denne tiden får de opplæring, veiledning og økonomisk støtte slik at de kan etablere tjenesten sin. Når perioden er over, forventes det at misjonæren er i stand til å fortsette arbeidet selvstendig, både økonomisk og praktisk. Deretter videreføres støtten til en ny misjonær i Jordan, slik at arbeidet kan nå enda flere.