I DR Kongo arbeider Ingen Utelatt sammen med Dina-stiftelsen for å hjelpe jentebarn som har vært utsatt for seksuell vold.
Seksuell vold mot kvinner og barn i det krigsherjede landet er noe av den verste verden har sett. Særlig øst i Den demokratiske republikken Kongo utsettes sivilbefolkningen for massive overgrep. Jenter er ekstremt utsatt.
Ofte er hensikten å påføre fienden skader, og forsterke samholdet blant soldatene. Mange av ofrene blir utsatt for såkalte gruppevoldtekter. Voldtekt av motstanderens kvinner og barn signaliserer at motstanderen ikke klarer å beskytte sine egne og på den måten blir de ikke sett på som ekte menn.
Ofrene får sjeldent hjelp og må bære på skammen og smerten i lang tid etterpå. De og deres lokalsamfunn blir revet i filler.
Nøkkeltall og fakta
Religioner:
59.4% kristne
1.2% folkereligioner
1.3% muslimer
0.2% andre
1.3% ingen
Innbyggertall:
112 832 473
Språk:
Over 215 forskjellige språk brukes i dag. Fransk (offisielt), mens kituba, swahili, tshiluba og lingala er landets fire nasjonale språk.
Styreform:
Republikk
Kilde: FN
Ingen Utelatt sitt arbeid
I byen Goma, i Øst-Kongo, støtter Ingen Utelatt, Dina-stiftelsens sitt mottakssenter for overlevende etter seksuell vold. Senteret gir de yngste ofrene nødvendig hjelp, beskyttelse, omsorg, utdanning og støtte til å bearbeide traumene sine. De som får hjelp, er jenter mellom 2 og 18 år.
Dina-stiftelsen sørger for at ofrene får medisinske undersøkelser ved lokale sykehus, og at de får behandling av fysiske skader som følge av voldtektene. Flere av jentene som har fått hjelp har fått behandling av den verdenskjente gynekologen, Dr. Denis Mukwege, som har blitt en av verdens ledende eksperter på hvordan man skal helbrede indre fysiske skader forårsaket av gruppevoldtekt. Mukwege har behandlet over 40 000 overlevende av seksuell vold, og har blitt tildelt flere priser for sitt arbeid. I 2018 mottok han Nobels fredspris for å ha rettet oppmerksomhet mot, og bekjempet krigsforbrytelser som seksuell vold som krigsvåpen.
Ofrene har høy risiko for å utvikle psykiske komplikasjoner som posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordsatferd, sosial tilbaketrekning og angst. På senteret får jentene hjelp til å bearbeide traumene sine. Jentenes mentale helse utredes først av lokalsykehusene. Deretter får de hjelp gjennom terapi og samtaler med helsesøster og en klinisk psykolog. De ansatte ved sentrene kurses i hvordan de skal håndtere de traumatiserte jentene.
Jentene som får hjelp får starte på en 12 års utdanning som gir dem kunnskapene til å unngå fattigdom og håp for fremtiden. De får gå 6 år på barnetrinnet og 6 år på ungdomstrinnet, og får lære blant annet fransk, engelsk, matematikk, kjemi, samfunnsfag, geografi og historie. Dina-stiftelsen har startet egen skole til å utdanne jentene. Noen få utdannes ved lokale skoler. Jentene får også opplæring i bruk av datamaskiner og symaskiner. De lærer å sy egne klær og skoleuniformer.
Etter å ha fullført ungdomstrinnet får jentene tildelt et vitnemål som gjør at de kan gå videre på universiteter eller høyskoler. Det finnes også flere yrker de kan arbeide i med den utdanning de allerede har fått ved senteret.
Jentene flytter ut når de blir store nok til å klare seg selv. Når de forlate sentrene får de med seg en symaskin og en utstyrspakke slik at de kan starte sin egen bedrift. Med denne utdanning i ryggen er jentene bedre rustet til å få et godt liv. Det gir dem større muligheter til å få seg jobb og dermed en inntekt når de blir voksne.
At jentene kan lese og tilegne seg kunnskap, setter dem i bedre stand til å ta vare på seg selv, og øker kunnskapen rundt hygiene, ernæring, smittefare, vaksinering og generell helse. Det setter dem også i bedre stand til å ta vare på egne barn når de blir mødre. I følge Verdensbanken (2018) tjener en jente med gjennomført ungdomsskole nesten dobbelt så mye som en jente som ikke har gått på skolen.
