I Uganda gir Ingen Utelatt livsviktig hjelp til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Stiftelsen gir også støtte til lokale misjonærer som bringer håp, tro og forvandling til mennesker som ellers ikke ville hørt om den kristne tro.
Uganda ligger i Øst-Afrika og har over 45 millioner innbyggere, hvorav en stor andel er under 25 år. Landet er rikt på naturressurser og kjent for sitt varierte landskap – fra fjell og innsjøer til savanner og regnskog. Samtidig er det preget av politiske og sosiale utfordringer. President Yoweri Museveni har styrt landet siden 1986, og selv om det finnes et flerpartisystem, blir opposisjonen ofte møtt med undertrykkelse og brudd på ytrings- og pressefriheten.
Til tross for dette er Uganda et land med stor åpenhet for religiøs aktivitet. Religionsfriheten er nedfelt i grunnloven, og over 80 prosent av befolkningen regnes som kristne – fordelt mellom protestanter og katolikker. Det finnes også muslimske minoriteter og tilhengere av tradisjonelle afrikanske religioner.
Noen religiøse grupper har likevel møtt utfordringer, særlig når de engasjerer seg i politiske spørsmål eller kritiserer myndighetene. Enkelte karismatiske bevegelser er blitt overvåket eller stengt, og religiøse ledere som taler for rettferdighet, menneskerettigheter eller LHBT+-rettigheter, har opplevd trusler og trakassering. Uganda har også fått internasjonal kritikk for lover som begrenser rettighetene til seksuelle minoriteter.
I Uganda lever barn og unge med funksjonsnedsettelser under svært vanskelige forhold, preget av fattigdom, skam og sosial isolasjon. Fordommer og overtro gjør at barn med funksjonsnedsettelser ofte blir stigmatisert og diskriminert, og mange får ikke gå på skole eller delta i samfunnet. Uten inntekt eller støtte må mange familier overleve under de aller fattigste forhold. For foreldre kan det å få et barn med funksjonsnedsettelse være overveldende. Offentlige hjelpetilbud finnes knapt, og tilgangen på medisinsk behandling og spesialiserte tjenester er svært begrenset. I frykt for skam og utstøtelse velger noen foreldre å holde barna skjult, og mange blir de aldri registrert ved fødsel.
Selv om staten har mulighet til å gripe inn dersom religiøs aktivitet oppfattes som en trussel mot offentlig orden, får kirker og trosorganisasjoner i stor grad operere fritt. Kirken spiller en sentral rolle i det sosiale og kulturelle livet i landet, og mange menigheter driver skoler, helsetjenester og humanitært arbeid. Troen er en naturlig og viktig del av hverdagen for millioner av ugandere.
Samtidig møter mange av landets mest sårbare mennesker store utfordringer – spesielt barn og unge med funksjonsnedsettelser. Fordommer, skam og overtro fører til at mange blir stigmatisert, diskriminert og isolert fra samfunnet. De fleste får ikke gå på skole eller delta i arbeidslivet, og mange lever uten inntekt og støtte – blant verdens aller fattigste. For familier i fattigdom kan det å få et barn med funksjonsnedsettelse være overveldende. Økonomiske byrder, manglende offentlige hjelpetilbud og svært begrenset tilgang til medisinsk behandling gjør situasjonen ekstra vanskelig. I mange tilfeller blir barn med funksjonsnedsettelser skjult for omverdenen i frykt for skam og sosial utstøtelse. Noen blir aldri registrert ved fødsel, og i de mest tragiske tilfellene mister de livet som følge av samfunnets fordommer.
Nøkkeltall og fakta
Religioner:
84.4% kristne
13.7% muslimer
1.6% andre
0.2% ingen
Innbyggertall:
51 384 894
Unådde folkegrupper:
2 unådde folkegrupper
2 % av befolkning er unådd
Språk:
Engelsk, ganda/luganda
Styreform:
Republikk
Kilde: Joshua Project og FN
Ingen Utelatt sitt arbeid
Ingen Utelatt bygger opp en omsorgsby, som er et helt nytt hjelpetilbud for barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier i Uganda. I omsorgsbyen får barn og unge med funksjonsnedsettelser medisinsk behandling og tilgang til rehabiliteringstjenester gjennom fysioterapi og ergoterapi. De får hjelp til å utvikle motoriske, kognitive og nødvendige livsferdigheter. Barn som har en familie eller andre omsorgspersoner får ta dem med til omsorgsbyen. Familiene får opplæring og veiledning for å øke kunnskap og evne til å håndtere barnas medisinske og grunnleggende behov. Barn som er foreldreløse blir delt inn i mindre grupper og får tildelt faste omsorgspersoner.
Barna får også tilpasset undervisning som sikrer at de får en god utdanning tilpasset deres behov og evner. Søsken som bor i omsorgsbyen får også utdanning.
I fremtiden skal omsorgsbyen oppnå økonomisk uavhengighet ved å utvikle inntektskilder gjennom landbruksaktiviteter som jordbruk og melkeproduksjon. Det vil skape arbeidsplasser til foreldrene, som spiller en viktig rolle i driften av omsorgsbyen.
Ingen Utelatt gir også støtte til ugandiske misjonærer som reiser til steder der evangeliet ennå ikke har fått fotfeste, eller der kirken er svak og trenger styrke.
Disse misjonærene arbeider ofte i krevende omgivelser – både geografisk og sosialt. De møter utfordringer som språklige barrierer, mangel på ressurser, motstand fra lokale tradisjoner, og i enkelte tilfeller forfølgelse fra både religiøse og kulturelle miljøer. Likevel fortsetter de med frimodighet. De deler evangeliet gjennom relasjoner, forkynnelse og praktisk hjelp. Mange bidrar også til etableringen av nye fellesskap og husmenigheter der troende kan samles, lære og vokse sammen.
Målet til misjonærene er å bringe håp, tro og forvandling til mennesker som ellers ikke ville hørt evangeliet. Ved å være til stede over tid og bygge relasjoner, får de mulighet til å gjøre en varig forskjell – både åndelig og sosialt. De gir mennesker tilgang til fellesskap, bibelundervisning og disippelgjøring i områder hvor kirken tidligere har vært fraværende.
Støtten til de ugandiske misjonærene varer vanligvis i fem år. Innen den tiden skal misjonæren være i stand til å stå på egne bein. Når støtten avsluttes, videreføres den til en ny misjonær i Uganda – slik at arbeidet stadig kan utvides til nye områder. På denne måten bidrar lokale misjonærer til å bygge en bærekraftig og voksende kirke i Uganda.
